Norske aviser satset endelig på digitalabonnement de siste årene. Og det har reddet dem.

Lesernes appetitt og betalingsvilje for digitale nyheter er større enn noen så for seg. Men nå er de lavthengende fruktene plukket, og veksten flater ut.

De fleste norske aviser, er lokalaviser. Når de kun solgte papirutgaver, gjorde alle det omtrent like dårlig. Digitalt skiller mer enn papir. De siste årene spenner utviklingen for de 100 største lokalavisene fra dobling i opplag til fortsatt fall.

Fra 2012-2016 skilte det kun 20 prosentpoeng mellom ni av ti aviser. Fra 2016 til 2021 økte gapet til 46 prosentpoeng.

Blant de største lokalavisene er det mange som har brukt de gode tidene godt.

Og andre mindre godt:

Zoomer vi ut til siden 2012, bør noen gremme seg:

Og andre konstatere at myten om at konkurranse betyr at noen må tape, eller at avismarkedet er et nullsumspill, i alle fall er bonkers.

Digitalabonnement utgjør i gjennomsnitt kun rundt en femtedel av inntektene til avisene. Det er forøvrig en forretningsmodell med marginer som programvare (80%+-). Papir står altså fremdeles for mesteparten av omsetningen. Aviskonsernene eier fortsatt både egen distribusjon og trykkerier. Økninger i råvarepriser og energi rammer dem hardt.

Når vi nå går mot trangere tider, er noen bedre forberedt enn andre:

Hvis du vil få med deg det vi skriver om medier og teknologi, meld deg på nyhetsbrevet under her.

‍